Fra antakelser til kunnskaper

Ry varmeverk, Danmark

I forbindelse med byens raske utvikling – som omfattet flere nye nabolag – hadde Ry varmeverk behov for detaljkunnskaper om trykket i distribusjonsnettet sitt. Med Kamstrups trykksensorer får varmeverket nå presise data for dimensjonering og renovering av rørene.

Siden 1962 har Ry varmeverk levert fjernvarme til byens husholdninger, næring og industri, og i dag består distribusjonsnettet av over 80 kilometer rør. 

Veksten Ry har opplevd de siste årene, gjør at antallet hus som trenger varme, har økt betraktelig. Ettersom dette påvirker differansetrykket i nettet, trengte driftsleder Flemming Skjødt nøyaktige data om hva slags trykk selskapet faktisk leverer til kundene.

I tillegg er leveranseområdet preget av store forskjeller innen topografi, røralder, husenes energiprofiler og forskjeller i sluttbrukeratferd. Alt dette er faktorer det er vanskelig å forutse når driftslederen skal beregnet konstruksjonen og få mest mulig ut av nettet.


Ved å begynne med to Kamstrup-trykksensorer går han derfor gjennom leveranseområdet én sone om gangen.

«Vi vet ikke sikkert om trykket vi garanterer, faktisk er minstetrykket kunden har, dersom vi måler det og sjekker,» sier driftslederen. De nye trykksensorene tar selskapet fra antakelser til kunnskaper: «Med trykksensorene kan vi se hva slags trykk vi faktisk leverer.» 

Et operativt verktøy

Ry varmeverk har alltid målt ulike differansetrykk i nettet, men fram til nå har de brukt dyre faste trykkgivere koblet til SCADA-systemet og plassert dem ut der de antok at differansetrykket var representativt. Verifisering i andre deler av nettet ble gjennomført med et manuelt manometer, og dette gjør det vanskelig å tolke målingene.

«Målinger er kun like pålitelig som øyeblikket du velger, og like nøyaktig som manometeret tillater. Du får ingen historikk – kun en kortvarig måling som viser et presist øyeblikksbilde», forteller Flemming Skjødt.


Å utføre trykkmålinger over tid gjør at driftslederen kan dimensjonere nettet på en mer nøyaktig måte:
«Jeg setter trykksensorene fra Kamstrup på servicekranene i ventilgropene, og over en gitt periode leser jeg av både forovertrykket og returtrykket ved hjelp av READy. Da har jeg oversikt over det faktiske differansetrykket som er tilgjengelig, og det gjør at jeg kan beregne rørene mye mer nøyaktig.» 

Databasert dimensjonering

Mens noen av sonene i leveringsområdet ikke har endret seg stort, stammer noen av rørene fra slutten av 1960-tallet og er konstruert med grunnlag i ganske andre kriterier. «Vi har en rekke rør i sentrum hvor vi måtte skifte ut noen gamle betongkanaler, men de stammer fra en periode da vi brukte høyere temperaturer, så de må kalibreres på nytt. Det kommer jeg til å bruke trykksensorene til,» sier Flemming Skjødt.

I andre deler av nettet er han ikke sikker på hva slags rør som er gjemt under bakken, fordi de er så gamle at dette ikke er godt dokumentert.

«Når jeg utfører rørrenovasjoner, er det viktig at jeg velger riktig rørstørrelse. Hvis røret er for stort, blir det dyrt både med tanke på innkjøpspris og varmetap, men hvis det er for lifte, kan det ikke levere det nødvendige trykket til kunden. Her fungerer trykksensorene som raske og nøyaktige små assistenter. Vi får nært på sanntidsdata,» forklarer han.

Den økte presisjonen kan redusere overdimensjoneringen som ofte kan skje for rør. «Overdimensjoneringen kan bety forskjellen mellom å gå en størrelse opp eller kanskje til og med ned, så her finnes det innsparingsmuligheter.»

Feil rørdimensjonering blir dyrt

Arbeidet med å stenge av nabolag, grave opp gamle rør og legge ned nye er både tidskrevende og dyrt – og jo større rør, desto dyrere blir det. Hvis de nye rørene i tillegg viser seg å ha feil størrelse, risikerer selskapet å måtte grave dem opp igjen. 

Å skifte ut et stikkrør er både dyrt og ubeleilig, fordi man da blir nødt til å grave opp innkjørselen eller hagen til kunden. Hvis rørene derimot er plassert ved veien, innebærer det å bryte opp asfaltene, noe som kan tidoble kostnadene til flere tusen kroner per meter. 

«Hvis jeg dimensjonerer distribusjonsnettet på grunnlag av feil data eller kunnskap, risikerer jeg å legge 100 meter rør med feil størrelse ned i bakken. I den tekniske verdenen vi befinner oss i, holder ikke troen – du må vite,» sier Flemming Skjødt.

Optimalisering av forsyning

Ifølge Flemming Skjødt er det endelig målet at de alltid kan levere rett produkt til rett pris og rett tid, slik at kundene alltid får en positiv opplevelse. Dette gjelder for alt fra den faktiske leveringen av fjernvarme til kundeservice og -rådgivning samt minimering av kostnader for å kunne senke prisene. «For å kunne nå målet vårt trenger vi å vite nøyaktig hva som pågår i nettet. Den kunnskapen får vi fra trykksensorene.»


Framover vil driftslederen sette ut flere trykksensorer i nettet, men han vet helt ikke hvor mange, før varmeverket har fått gått gjennom sonene i leveringsområdet. Det første trinnet er å skifte ut den siste halvdelen av målerparken og utvide varmeverkets nye trådløse nettverk, dette avgjør hvor det vil lønne seg å sette ut de nye sensorene.
Fra håndholdt terminal til nettverksavlesning

Hittil har Ry varmeverk lest av varmemålerne to ganger årlig med håndholdt terminal, men med nettverksavlesning og hyppigere målerdata vil varmeverket få enda bedre innsikt i distribusjonsnettet. Dette gjør det mulig å senke returtemperaturen ytterligere og prioritere renoveringstiltak basert på utstyrets faktiske tilstand i nettet.  


Når alle data fra leveringsområdet i tillegg leveres automatisk direkte til varmeverket via READy-systemet, gjør dette at driftslederen kan bruke mer tid på optimalisering: «Behovet for å komme seg rundt i området hører nå fortiden til. Hvorfor dra farte rundt i byen når vi kan få mer innsikt ved å studere dataene vi får inn?»

Prosjektfakta:

2369 målepunkter
MULTICAL® 602 varmemålere
READy nettverksavlesning

Ca. 1200 målere er skiftet ut og lest av med fjernavlesningssystemet READy. Resten leses av med en håndholdt terminal og PcBase

Kamstrup trykksensorer